Taraxacum officinale WEB.

Historie

Navnet Taráxacum kommer fra den arabiske legen Avicenna (Ibn Sina) rundt år 1000 e.Kr. via mellomlatinsk fra det arabisk-persiske ordet tharakhchakon. Officinale er nylatin og betyr «til bruk i apoteket». Det er avledet fra latinsk officina, som oversettes med «verksted», senere også med «apotek». Gamle navn er lite kjent, planten lar seg ikke med sikkerhet etterspore i skriftene fra oldtiden og tidlig middelalder. Grunnen kan være at dette ble en nytteplante først etter at den begynte å opptre i store mengder i forbindelse med kulturer som i de siste århundrene har gjødslet jorden. Av alle planter som hører hjemme i Vesten, har løvetann de fleste folkelige navnene. Over 500 navn er kjent og beskrevet. Det franske navnet pissenlit, «sengevæter», viser ganske så direkte til plantens diuretiske virkning. Hieronymus Bock beskrev allerede i 1546 denne urindrivende virkningen. I samme århundre anbefalte den tyske apotekeren Jakob Dietrich von Bergzabern (= Tabernaemontanus) løvetann mot plager i mage og lever, hvor den åpnet opp for forstoppelse, drev ut luft og virket kraftig urindrivende.

 

Botaniske kjennetegn

Løvetann er en 10–50 cm høy, svært hardfør plante med pælerot. De mørkegrønne bladene som går ut fra en rosett ved marken, er lansettaktige og grovt tannete. Fra bladrosetten hever det seg en naken, rørformet stengel med det gule blomsterhodet der alle blomstene er tungeformet. Den kuleformede fruktstanden består av tallrike enkeltfrukter som bærer en stilket «fallskjerm» av fine hår (= pappus). De flyr av sted ved det minste vindpust. Hele planten inneholder bitter melkesaft. Blomstringstiden er fra mars til oktober.

 

Forekomst

Løvetann er en utpreget kosmopolitt og forekommer i alle tempererte soner opp til 2000 moh. Den trives særlig på feite enger, søppelhauger, i lys skog og i veikanter.

 

Bearbeidelse

A. Vogel anvender den alkoholholdige ekstrakten fra den ferske roten og den ferske urten som blir høstet før blomstring. De innhøstede urtene stammer fra viltvoksende planter på biogårder og fra biologisk egen dyrking.

Det er vanlig å lage te på roten som tas opp om våren eller om høsten. De unge bladene som samles i mars, gir en velsmakende salat. Men man skal være oppmerksom på at fersk løvetann virker svakt sensibiliserende og i sjelden tilfeller kan utløse kontaktallergier. Tidligere ristet man de inulinrike røttene som ble høstet på sensommeren, og blandet dem med kaffeerstatningsblandinger.