background

Ferrum phosphoricum (ikke plante)

Jernfosfat


Historie

Ordet Eisen (tysk for jern) er avledet av det keltisk-illyriske isarno. Det gotiske ordet isarn betyr «fast metall», i motsetning til myk bronsje. I oldtidens og i middelaldrerens tegnspråk, brukt for å kjennetegne forskjellige stoffer, ble jern tegnet som en pil. Først i 1814 fikk stoffet forkortelsen Fe for det latinske ferrum av den svenske kjemikeren Berzelius.

Phosphoricum er avledet fra det greske phósphoros, som betyr «lysbærende». Fosfor forekommer i naturen bare i kjemiske forbindelser. Atomar fosfor er en voksmyk masse med gulaktig eller hvit farge på friske snittflater, og den har en egenartet lukt. I friluft oksiderer den på grunn av kjemoluminiscens (lysstråling grunnet kjemiske forhold, kalles også morild eller fosforescens) og varmeutvikling langsomt til fosforpentoxid. Ved en temperatur på 50 °C selvantennes stoffet, derfor oppbevares det under vann. Det finnes minst tre allotrope modifikasjoner med forskjellig farge. Fosfor, med det kjemiske tegnet P, ble oppdaget i 1669 av alkymisten Hennig Brand i Hamburg ved destillasjon av fortykket urin med sand. Lavoisier oppdaget elementet.

Ferrum phosphoricum er en av de tolv originale vevs- eller funksjonssaltene i den biokjemiske behandlingsmetoden som ble utviklet av den homøopatiske legen Wilhelm Schüssler i årene 1872–1898.

Fysikalske kjennetegn

Jernfosfat er et gulhvitt pulver som er uten smak og som ikke løser seg opp i vann. Det har formelen FePO4 • 4H2O og har en molekylarvekt på 222,88.

Forekomst

Jern er sannsynligvis det hyppigst forekommende elementet på jordkloden og finnes i mange granitt- og sedimentbergarter. På grunn av sin svært høye reaksjonsevne forekommer fosfor aldri som kjemisk element, derimot i form av apatit, fosforit og annet.

Bearbeidelse

Jernfosfat blir fremstilt ved å blande 10 vektenheter 1 % jernkloridløsning, 10 vektdeler 1 % natriumfosfatløsning og 20 vektdeler vann. Avleiringen blir vasket til væsken som skylles av ikke lenger blir grumset ved bruk av sølvnitratløsning, deretter følger tørking på leirplate ved romtemperatur. De homøopatiske potensene blir fremstilt gjennom triturasjon med melkesukker i overensstemmelse med den aktuelle homøopatiske legemiddelboken HAB (Homöopathisches Arzneibuch). Flytende potenser blir dynamisert ved å riste for hånd.