background

Cynara scolymus I.

Artisjokk

Cynara scolymus


Historie

Der latinske artsnavnet Cynara stammer fra det greske ordet kynára eller kynaros, og skriver seg fra en artiskokkart som fikk navn etter en øy i Egeerhavet kalt Kinara. Artsnavnet scolymus er avledet av det greske skólymus, et fremmedord av ukjent opphav. Etymologisk sett skriver navnet seg fra det forhold at planten lignet på den greske planten skólop på grunn av de spisse piggene. Man antar at artiskokkens hjemland er Etiopia. De gamle egypterne og romerne brukte planten som et legemiddel, men så havnet den i glemmeboken.

Artiskokken skal ha utviklet seg fra en urform, Cynara cardun culus L., og man vet at den ble kultivert allerede i det 15. århundret. Navnet «Artischocke», som dukket opp skrevet på denne måten for første gang i 1556 (i Tyskland) har utviklet seg fra arabisk al-harsúf over spansk alcarchofa, fransk artichaut og norditaliensk artiocco.

 

Botaniske kjennetegn

Artiskokken er en kraftig, flerårig plante som kan bli opp til 2 m høy. Den har store, enkle til finnete blad med filtaktige hår på undersiden. Bladene ender i buede, spisse pigger. De fleste sortene som dyrkes i dag, er imidlertid uten pigger. De imponerende blomsterkurvene har et tverrsnitt på 8–15 cm. Blomsterbunnene er kjøttfulle, omgitt av stumpe, taksteinformede blad og fylt tett i tett med blåfiolette rørblomster. Blomstringstiden er fra juli til august.

 

Forekomst

Artiskokk-kulturer er nå å finne i middelhavsområdet, Sør-Amerika og California. Planten trives også i nordlige områder på solrike, lune steder og på sandholdig mark.

 

Bearbeidelse

A. Vogel benytter de friske artiskokkbladene fra eget, kontrollert dyrkingsfelt. De smått oppdelte bladene blir maserert med alkohol og vann. Det er også vanlig å tilberede te av friske eller tørkede blad. Innholdet av virkestoffer avtar imidlertid sterkt ved tørking. Av den friske urten lages det presset saft eller aperitifvin. De kjøttfulle dekkbladene og blomsterbunnene anses for å være en delikat grønnsak.