background

Cnicus benedictus L.

Benedikturt

Cnicus benedictus


Historie

Cnicus stammer fra det greske ordet knizein som betyr «plage», og som henspiller på plantens pigger. Den gamle terminologisk brukte betegnelsen Carduus betyr «tistel» og viser til tistelvekstene som planten tidligere var tilordnet. Når det gjelder forklaringen på artsnavnet benedictus, fines det mange spekulasjoner. På den ene siden betyr ordet «velsignet», noe som sannsynligvis skyldes plantens legende virkning. På den annen side blir betegnelsen satt i sammenheng med benediktinermunken som i middelalderen brukte denne planten som medisin mot pest. I det 17. århundret skriver Matthiolus om benedikturten at det knapt finnes noen bedre medisin for kreft og andre «råtne skader». Ytre kreftsvulster ble vasket med kardobenediktvann, deretter strødde man revet benedikturt over. «Benedicta», som beskrives i gamle legebøker (f.eks. hos Hildegard), dreier seg ikke om benedikturt, men om kratthumleblomst (Geum urbanum L.).

 

Botaniske kjennetegn

Den tykke planteroten munner ut i en rosett ved bakken med lansettlignende, tannete blad. Fra denne rosetten vokser det opp en 40–60 cm høy, hårete, femkantet stengel. De lysegrønne, lansettlignende bladene ligger tett inntil stengelen. De er tannete, bølgende og fjærlappete, og bladranden har torner. De gule blomsterkurvene sitter på greinspissene og er omgitt av et ytre kurvdekke med fjærspaltede torner som er knyttet sammen ved hjelp av edderkoppspinnlignende hår. Fruktene (= akenene) er kronet med en iøynefallende pappus (fnokk) i to rekker. Blomstringstiden er fra juni til august.

 

Forekomst

Benedikturten er hjemmehørende i middelhavsområdet og trives spesielt godt på tørre, solrike avfallsplasser og brakkland opp til cirka 1000 moh. Nord for Alpene blir planten dyrket, men forekommer også i vill tilstand.

 

Bearbeidelse

Til fremstilling av grunntinktur bruker A. Vogel de friske bladene og blomstrende greinspissene fra eget biologisk dyrkingsfelt. Innhøstingen foregår i juli og august. Kardobenedikturt benyttes som ingrediens i bittert brennevin og urtelikører.

 

Om Alfred Vogel

Les den fascinerende historien om Sveits mest berømte naturopat og herbalist.

Les mer her