background

Cinnabaris (ikke plante)

Rød kvikksølvsulfid


Historie

Sinober, rød kvikksølvsulfid, ble brukt i malerfarger allerede i førmykensk bronsetid, rundt år 2000 f.Kr. Fordi sinober er en av de få kvikksølvforbindelsene som finnes i naturen, er dens historie knyttet tett sammen med kvikksølvets historie, som går som en rød tråd gjennom alle århundrene.

Utvinning av kvikksølv fra sinober var kjent allerede fra det første hundreåret f.Kr. Ved å brenne svovel ble kvikksølv omdannet til en svært giftig dampform for så å kondensere i ren form (HgS + O2 = Hg + SO2). Ganske snart viste det seg blant gruve- og bergverksarbeiderne i de to største kvikksølvminene i Sisapo (= Almadén) i Spania og Idria i Slovenia en typisk kvikksølvforgiftning som allerede Dioskurides kunne berette om. Symptomer på kronisk kvikksølvforgiftning – skjelvende håndskrift som tegn på skader i nervesystemet, betennelser med puss i bihulene, hudutslett og syfilislignende svulstdannelser – viste seg blant dem som laget speil, drev med gullforgylling og laget hatter, like til vårt eget århundre. Temaet er fortsatt aktuelt, for inntil ganske nylig ble det fremstilt desinfeksjonsmidler med kvikksølv, og kvikksølvholdig amalgam brukes ennå innen tannmedisinen.

Bruken av kvikksølv i naturmedisinen er nesten like gammel som de første forgiftningene. Arabiske leger brukte i det 9. århundret kvikksølvholdige salver mot hudlidelser forårsaket av parasitter, mot eksemer og lepra. Smørekurer med kvikksølvholdige salver («grå salve») var bestemmende for behandlingen av syfilis, som ble kalt «den franske syken» da den meldte sin ankomst rundt 1490. I hårdnakkede tilfeller ble det gjennomført røyking med sinober. Pasienten ble plassert naken i en karlignende innretning – var han heldig, stakk hodet ut – og så ble 15–30 g sinober varmet opp på glødende kull under ham. Denne prosedyren ble gjentatt 6–9 ganger, til pasienten begynte å sikle og fikk diaré. Man mente at man på denne måten fikk fjernet den veneriske giften fra kroppen. Mange pasienter fant en elendig død på grunn av denne morderiske torturen. Begrepet «kvakksalver» brukt om en ukyndig terapeut skriver seg fra denne behandlingen. Hahnemann var den første som med sin egen kvikksølvforbindelse, «Mercurius solubilis Hahnemanni», bygde en bro fra gift til legemiddel.

Fra cirka det 3. århundret bredte det seg i Egypt en alkymistisk lære som sa at metaller og kropper besto av kvikksølv og svovel. Kvikksølv ble sett på som det flyktiges representant, det som lot seg smelte, og sto for metallets natur, mens svovelen representerte stoffene med brennbare egenskaper. På grunn av sin flyktighet og hurtighet ble kvikksølvet til et symbol på Merkur, gudenes bevingede budbærer. Frem til utpå 1700-tallet hadde Mercur hatt en nøkkelstilling som «de sju metallers mor», og som alkymiens kvinnelige prinsipp. Sulphur, svovelen, var det mannlige prinsipp. Fra det 13. århundret kalte alkymistene kvikksølvet for Mercur, og enda i dag brukes dette navnet i homøopatien.

Navnet Hydrargyrum kommer fra det greske hydrargyros og betyr «flytende sølv». Romerne kalte det argentum vivum, «levende sølv». Også i vårt eget språk har vi det i form av ordet kvikk. Det greske kinnábari (sinober) skal være avledet fra arabisk apar (rødt støv), og ha indisk eller persisk opphav. Den romerske betegnelsen for sinober var «minium». Sinober var en kostbar malerfarge og ble hyppig forfalsket, blant annet ved hjelp av mennige, rød blyoksyd. Navnet minium, som etymologisk henger sammen med mennige, er altså blitt knyttet til surrogatet.

Fysikalske kjennetegn

Rød kvikksølvsulfid er et mineral som forekommer i naturen i en skarlagensrød (sinober) eller sort utgave. Mens sinober danner hexagonale krystaller, slår den sorte utgaven seg ned som små, tetraedriske kystaller. Sinober løses dårlig i vann, og selv i konsentrerte mineralsyrer lar det seg bare løse opp ganske langsomt. Formelen lyder HgS, molekylarvekten utgjør 232,7.

Forekomst

Sinober er det hyppigste naturlige kvikksølvforbindelsen og forekommer enten i ren form eller blandet med andre mineraler. I perioder med vulkansk aktivitet blir sinoberforekomstene dannet av varme, våte oppløsninger. De viktigste funnstedene er Almadén (Spania), Idria (Slovenia), Italia, Peru, California, Mexico, Japan og Russland. Men den klart største sinobermengden blir fremstilt kunstig av kvikksølv og svovel, ved hjelp av forskjellige metoder.

Bearbeidelse

A.Vogel bruker en homøopatisk utgnidning fra Hydrargyrum Sulfuratum rubrum, som er hentet fra den naturlige mineral sinober med et innhold på minst 90% HgS.