background

Mentha x piperita L.

Peppermynte

Mentha x piperita L.


Historie

Ifølge gresk mytologi skal nymfen Minthe blitt forvandlet til en plante, noe som kan forklare peppermyntens forkjærlighet for fuktig jord. Det latinske mentha, og også det greske minthé stammer fra et før-indogermansk språk. Artsbetegnelsen piperita er avledet fra det nylatinske piperitus, som betyr «pepperaktig». I Kina høre mynteplantene til de eldste kultur- og legemiddelplantene. Hos japanerne mentol blitt brukt som legemiddel allerede i 2000 år. Mynterester ble funnet ved Abd-el-Quarnah i gammelegyptiske graver fra tiden 1200–600 f.Kr. Dioskurides beskriver mynten som vennlig mot magen, og hans samtidige, Plinius, anbefaler den ved magesmerter og gallelidelser: «Den stopper magesmertene og driver ut innvollsormer». Den offisinelle peppermynten er en trippelbastard av tre myntearter, noe som blir symbolisert i «x»-en i det latinske navnet.

Plantens dokumenterte historie begynner i 1696. Den engelske legen, dr. Eaton fra Herford, hadde lagt merke til denne kultursorten, hvorpå den ble beskrevet av engelskmannen Ray i «Synopsis stirpium britannarum» under navnet Mentha palustris, sumpmynte. Allerede i 1721 dukket planten opp under navnet Mentha piperitis sapore i legeboken i London. Omtrent til samme tid innførte leger den i Mellom-Europa innført. Planten har utviklet seg til en av de mest brukte legeplantene ved siden av kamille.

 

Botaniske kjennetegn

Planten har en utpreget firkantet, 40–80 cm høy stengel som er sterkt forgreinet øverst. De mørkegrønne, ofte lett rødlige, lansett- til ellipseformede bladene er motsatt ordnet. Aksformede rosa- til lillafargede blomsterstander pynter enden av stenglene. Hele planten har en krydret, aromatisk lukt og smak. Blomstringstiden er fra juni til august. Formering foregår i hovedsak vegetativt ved hodestiklinger og rizomet. Krysninger av peppermynteplanter lar seg ikke formere ved frø, og i slike tilfeller faller planten ofte tilbake til de formene dens forfedre hadde. Når det gjelder de kultiverte sortene, skiller man mellom den kraftige «Mitcham-mynten», som særlig dyrkes til utvinning av eterisk olje, og den mildere «Pfälzer peppermynte» som særlig brukes til te.

 

Forekomst

I dag finner man peppermyntekulturer i alle tempererte soner på jorden. På Balkan dyrkes den i stort omfang. Peppermynteplanten er svært selektiv med tanke på voksested. Den trives opp til cirka 1000 moh. og foretrekker humusrik, løs jord og solrike områder. Etter tre år er det helt tydelig at plantens virkestoffer svekkes slik at det må plantes nye stiklinger som erstatter den gamle planten.

 

Bearbeidelse

Bioforce anvender maserat fra friske, blomstrende plantedeler som befinner seg over jorden, og som høstes fra biologisk, kontrollert, egen dyrking. Dessuten brukes tørkede blad og eterisk olje utvunnet gjennom vanndampdestilasjon. Høstingstiden er i juni og juli.

Peppermynte og dens eteriske olje blir brukt på mange måter, både innvortes og utvortes. I England, på Balkan, i Orienten og i India brukes de friske peppermyntebladene som krydder til forskjellig mat. Oljen blir brukt i store mengder i kosmetikk-, farma- og næringsmiddelindustrien (tyggegummi hostepastiller, likører osv.)