background

Hydrastis canadensis L.

Hydrastinurt

Hydrastis canadensis


Historie

Hydrastinurt ble brukt av Cherokee-indianerne mot fordøyelsesbesvær, appetittløshet, betennelser og sågar kreft, mens irokesene brukte urten som drikk mot kikhoste, leverproblemer, vekselfeber og hjertelidelser eller til å vaske seg ved hudlidelser, øyebetennelser og sår som ikke ville gro. De brukte også rotsaften til å farge hud og klær på grunn av den mørkegule fargetonen. De hvite innvandrerne tok også i bruk panten slik de lærte det av indianerne. I det 19. århundret var hydrastinurt en svært populær legeplante blant de eklektiske legene i Nord-Amerika, som for det meste brukte naturmidler. Denne tradisjonen ble avsluttet i 1907, etter at industriherrene Andrew Carnegie og John D. Rockefeller valgte å gi bare rent skolemedisinske institusjoner finansiell støtte. Den kanadiske hydrastinurten var oppført i «United States Pharma copoeia» fram til 1926. I Tyskland ble den kjent rundt 1880, den gang kun brukt ved behandling av gynekologiske sykdommer. I dag er «Goldenseal» igjen blitt populær i sine opphavsområder. Betydningen av det navnet Linné ga planten, Hydrastis, er usikker. Den første delen av navnet tyder på at det har å gjøre med hydor for «vann». Den andre delen skal ha sin bakgrunn i Tschirch rheo (renne, strømme) eller drao (fullbringe) på grunn av sin diuretiske virkning. Andre ser i dette ordet det greske aste som betyr «hjemmehørende» og til sammen gir dette «hjemmehørende i vann».

Botaniske kjennetegn

Hydrastinurtens krypende rhizom har mange røtter og kan også se ut nærmest som en knoll. Fra denne vokser det opp 20–30 cm lange blomsterskudd med små blomster i enden. Blomstene består av tre brede, eggformede, grønnlig-hvite begerblad, tallrike støvbærere og minst tolv fruktknuter. Fra disse utvikler små, røde bær seg til en samlefrukt som ligner på bjørnebær. Blomsterknoppen bærer to håndformede, lappete blad med dype innsitt og sterkt sagtannet rand. Det underste bladet et stilket, det øverste sitter direkte på stengelen. Blomstringstiden er fra juni til juli.

Forekomst

Hydrastinurt er hjemmehørende i de nordøstlige områdene på det nordamerikanske kontinentet og er å finne helt opp til det høye nord. Planten trives på skyggefulle steder i fuktig skog og foretrekker humusrik jord. Tidligere så man mye av den, nå er den mer sjelden å treffe på. Den blir dyrket til fremstilling av naturmedisin.

Bearbeidelse

A. Vogel anvender en dillusjon i overensstemmelse med den aktuelle homøopatiske legemiddelboken HAB (Homöopathisches Arzneibuch).

Det som brukes, er de tørkede, underjordiske delene av Hydrastis canadensis L. På sine opphavssteder brukes den i form av te og tinktur, dessuten som kapsler og tabletter.