background

Glycyrrhiza glabra L.

Lakrisrot

Glycyrrhiza glabra L.


Historie

Familienavnet Glycyrrhiza er avledet av det greske glyks for «søt» og rhiza for «Wurzel». I senantikken ble ordet latinisert til liquiritia og opplevde en folkelig forvandling til det som i dag på tysk heter Lakritze, på engelsk liquorice, på fransk réglisse og på norsk lakris. Artsbetegnelsen glabra er avledet fra det latinske glaber som betyr «glatt» eller «naken», og henviser til de glatte belgene. Lakrisrotplanten var kjent i kinesisk medisin fra år 2800 f.Kr., og et klassisk legemiddel i tibetansk medisin. I gravkammeret til den egyptiske faraoen Tutankhamon (1350 f.Kr.) er lakrisrotens helbredende virkning beskrevet. Ved infeksjoner i svelget og i bronkiene vet man at den har vært kjent i mer enn 2000 år! I middelalderen ble lakrisrot hyppigere kultivert i Mellom-Europa enn i dag. Rester av denne kulturen har holdt seg til begynnelsen av det 20. århundret. I lang tid ble drogen bare brukt til expektorans og smakstilsetning. Den gunstige virkningen fra lakrisroten ved magesykdommer ble først beskrevet i 1950.

Botaniske kjennetegn

Lakrisrot er en flerårig, opp til 1,5 m høy, hardfør staude med et utstrakt rotverk av jordstengler, siderøtter og meterlange utløpere. Den forvedete stengelen har et luftig bladverk med finnete, smale, lansettformede blad. Disse har klebrige kjertelhår. I bladhjørnene springer de opprette 10–15 cm lange blomsterklasene ut med tallrike blålilla, blåfiolette eller rosafargede erteblomster. Blomstringstiden er fra juni til juli.

 

Forekomst

Lakrisrot er hjemmehørende i Lilleasia og Kaukasus. Man finner den i middelhavsområdet, på Balkan og Det nære Østen. Planten foretrekker sandholdig jord og trives på brakkland og i uttørrede elveleier. De naturlige bestandene fra tidligere kulturer er så rikholdige at man sjelden dyrker planten i dag. I handelen skilles det mellom spansk, russisk, kinesisk og persisk lakrisrot. Disse stammer ikke nødvendigvis fra de land de har sitt navn fra, men er forskjellige varianter av Glycyrrhiza glabra L. (for eksempel var. typica, var. glandulifera, var. pallida, var. vio lacea) og anrettes på forskjellige måter. Den spanske lakrisroten består for eksempel av uskrelte utløpere mens den russiske kommer i handelen i form av uregelmessige biter uten skall.

Bearbeidelse

Til fremstilling av grunntinktur blir det benyttet førsteklasses handelsvare fra Iran. Denne blir finsnittet og maserert med alkohol. På grunn av sin søte smak spiller lakrisrot en viktig rolle som smakstilsetning i medisiner som smaker vondt eller fremkaller brekninger. Lakrisrotekstrakt brukes i sukkervareindustrien, til ølbygging og i likører, til brennevinfremstilling og i tobakksindustrien. Roten blir ofte bearbeidet allerede i opphavslandet.