background

Centaurium erythraea RAFN.

Skjermgyllen

Centaurium erythraea


Historie

Betegnelsen Centaurium kommer fra det greske ordet kentaúreion, et ord som i gresk mytologi betegnet et blandingsvesen av hest og menneske. Kentaurene ble sett på som spesielt legekyndige. I følge Plinius skal kentauren Kiron har leget såret fra en pil han hadde på foten med denne planten. I folkeetymologisk sammenheng ble navnet snart gitt betydningen «centum aurei» (= hundre gullstykker). Det resulterte i det tyske navnet «Hundertguldenkraut» (=hundregyldenurt). Romerne ga planten navn på grunn av dens bitre smak, Herba felis terrae, som betyr «jordgalleurt». Artsnavnet mínus er avledet av det latinske minor for «liten» eller «beskjeden». Bruken av planten i behandlingssammenheng kan følges helt tilbake til hippokratikerne (500–400 f.Kr.) Dioskurides anbefaler den som purgans, emmenagogum, øye- og sårmiddel.

 

Botaniske kjennetegn

Denne en- til toårige urten skyter opp av den lyse roten i en bladrosett like over jorden. Den firkantede 20–40 cm høye stengelen forgreiner seg øverst. De få, lanseformede bladparene sitter korsvis motsatt på stengelen. Blomstene sitter øverst og har små, rosarøde blomsterrør i flere skjermer. Blomstringstiden er fra juli til september.

 

Forekomst

Skjermgyllen er utbredt i hele Europa helt opp til polarsirkelen, i Nord-Amerika, Nord-Afrika og Vest-Asia. Den foretrekker fuktige lysninger i skogen, veikanter og fjellhyller opp til 1400 moh.

 

Bearbeidelse

Til fremstillingen av et alkoholholdig uttrekk anvender A. Vogel biologisk dyrket, friske, blomstrende urter. Høstingen finner sted under blomstringstiden fra juli til september. Skjermgyllen blir ofte brukt til te. Selv Goethe måtte drikke denne bitre teen.